Fredag 13.04.14 var det 481 i år siden akevitt først ble nevnt i Norge.
13. april 1531 sendte daværende høvedsmann ved Bergenshus, danske Eske Bilde, erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn….som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis», skriverStore Norske Leksikon.
Det var ved hjelp av konas urtehage han hadde fremstilt det «nye medisinske virkemiddelet», melder NTB.
– I pakken til erkebiskopen var det en flaske Aqua vite han mente skulle bidra til å helbrede erkebiskopens mange krankheter. Det var en medisinsk gave, og første gang akevitt er nevnt i skriftlig sammenheng i Norge.
– Krydret brennevin var den gang det mennesker hadde å hjelpe seg med til medisinsk bruk, og det var slik den sterke alkoholen ble brukt. Destillasjonskunsten ble utviklet på 1200-tallet, så de medisinske produktene var de destillerte, de som går utover det man får ved gjæring.
Først kornbasert
Akevitten Bilde sendte lignet nok ikke så mye på våre dagers akevitt. For det første var den antakelig laget på korn. I tillegg var destillasjonsapparatene dårligere, så det var nok ganske mye fusel og fanteri i produktet. Dessuten hadde man ikke begynt med fatlagring. Likhetstrekket er at det var krydret med uttrekk fra medisinplanter, som karve, anis og andre mennesker har brukt som medisin i en 8-10.000 år. Der er det en sammenheng.
– Det var også helt sikkert et kornbasert produkt som var importert, men kan ha vært tilsatt urteuttrekk i Norge.
Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Han er derav benevnt «akevittens far», skriver Wikipedia.
Da poteten kom kunne denne brukes som råstoff til å produsere sprit. Hammer anbefalte dette sterkt, men det var først etter frigjøringen i 1814 at man fikk adgang til å produsere sprit her til lands.
– Da var det Hammers anbefalinger og oppskrifter man brukte. Det var et program for å utvikle næringslivet i Norge og førte til starten på norsk næringsmiddelindustri
Storindustri
Den første næringsmiddelindustrien man hadde i Trøndelags flatbygder, Hedmarken og omkring Toten var brennerier som lagde produkter man fikk solgt i byene og dannet basis for en sterk ekspansjon i potetdyrkingen. Det gikk i forkant av både meierier, slakterier og møller.
– Dette ga en sterk inntektsøkning, både for råvareprodusentene og brenneriene. På 1800-tallet førte dette til at den store importen av vin og brennevin fra utlandet ble sterkt redusert. Dette ble også kombinert med en produktutvikling av fatlagrede akevittsorter som høstet priser internasjonalt på denne tiden
Akevitt fremstilles i hovedsak i de skandinaviske land. I Norge er spriten som regel basert på poteter, i nabolandene på korn, skriver Wikipedia.Den i utgangspunktet nøytrale spriten tilsettes ulike aromastoffer, særlig er karvesmaken fremtredende. Modningen på fat er spesiell for de norske akevittsortene. Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae som fritt oversatt betyr «livets vann».
Norge eksporterer omkring en million liter akevitt årlig, og har det samme innenlandske konsum.
Kilde:abcnyheter.no